Tilsigere

The Old Danish word Tilsigere can mean:

• mn den, der tilhvisker en anden, hvad denne skal sige (sufflø; Etym 772 (ovf. IL. 325230); NL 94.— Til sindefs), ovf. Ill. 726buos. — Tilsjun (tilsyn), no.
• 1) (isl tils) besknuelse, syn; feste sine oghen met glædheligest tilsyn i ymodh salælet HS 28180 (= ] jucundissimis obtult m bus. udg. 1724 40), 17u (ovi Ill. 281 242). —
• 2) tilsyn; haffue en goelt tillsivnn (1888). NAM IL 199; PIV 1832; (1868). JS IL. 122 (ov. I 654am); det taarn haffde ingen anden tilsiun behoff. VAS 438, 872 (ovf. Il 242b7); Etym 1205 (u. inspectio) (1648). Ravi IV. 301; hafde halt hannem under sin tilsiun. DT I 3 dend, som gaar i krugen, forsømmee 4 tilsiunen hiemme. GH 110; — et 8% tilsiun. GH 106; dyyrt klenodi gjør ofte lystigt tilsyvn, PSO I 16 (= ljjstigh til sin. PL" I, nr 968). Hurk i Isl, Sv og N, her også ik, Jf As — atbij haffue tilsionn vdj slig erende (1828). DM4 VI. 34; — din tilt beuarer min aand. Job 101 (1530, 1607; 1647: tilsiun); hand ved, at Christus met alle sine hellige engkhaffue tilsyn til hannem. TdmU k6' haffoe god tilsyn. HWR 44 —)9 hensyn, begunstigelse; acther thet icke, at troen til Jesum Ohristun kand lyde personens tilsyum(1), Jakdi (1524; CP: tilsyn til p.); thend fader, som demmer vden personens til sywn, ] Pet lir (1524; CP: personers til- sm); for Gud er ingen tilsiun til per- sover, Rf 60 (1524; 1550 alle 3 st. anseelse).

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛏᛁᛚᛋᛁᚵᚽᚱᚽ
Medieval Runes were used in Denmark from 12th to 17th centuries.