Forfule

The Old Danish word Forfule can mean:

• go.
• 1) rådne; marceo, forfuler, suinder ind. Colding, Bty- mol. 718 (Diet. Herlov.: forfulne); Steph., Nomencl. Il. 873; Nuc- leus latinit. 851; naar munden oc jandgiordene forfule og raadne. pal org, Lægebog. 1633. » giff paa ae ventet ef foruler, Gerner, Hesiodus. 27; P. Syv. I. 849; skaldisse heen som sorte kul forfule og slet falme. Kingo, Psalmeb. 643; — If, i samme bet.; forfuless eth spedalskt menniske induertiss til. Chr. Pedersen. I. 196; gamle, forfalede saan. sst. II. 339; al bimmelens hær skal forfulis. Es. 34.4 (1607: forfulne; Luther: verfaulen); Hvitf. II. 226; samle udi lifuet ofuerflødig, ond, w- naturlig oc forfalet vedske. J. L. Wolff, Diarium, IL 193, 88; skulde dens ypperlige, ærværdige oc him- melske parter tilhobe føyis med detu-nyttige oc forfulede. B. Tott. III. 247. Smlgn. Schd. u. D.: vorvalen og fule ndf.

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᚠᚮᚱᚠᚢᛚᚽ
Medieval Runes were used in Denmark from 12th to 17th centuries.