Bergen

The Old Danish word Bergen can mean:

• 76. 2 s ; — 1 . ( bergelohn.) bjærgelon; the bæryw oc reddbæ skwllæ dog for mweligh bæræløn (1499). Geh. Ark. Årsb. V. 85; then fange sit eget igen oc giffae then syn bergeløn, som thet (9: skibet) jnåførde gan. Fosen, . L. V. — Bjærj , DO. - bergning.) 1) høst; at hos! o0 got byringh. n. D. Mag. V. 236; | staar nu for vor avfil oe biering. Haneh. 276. — 9) næring, noded; er er smaler, ; gi oc eet hundret brøth oc matt ther til there bjæring (1408). Mo]b. o. Peters. 367; (1397). Geh. Ark. Årsb. IL 29; (1460). Obr. I. Dipl. 19; (1522). Rosenv, G). L. TV. 129; (1822)ed LE I EA 5 » e 340, 4495, bafler sin bæring OG rs bæring. Hexm. Weigere. 12; mere tilbøyelige til rob (0: rov) end redelig biering. F. Tidemand, Jerusalems Forst. 28; Vedel, Saxo. fort. 81; (1601). D. Mag. 1. 57; proventus næring oe going 00) Ling, Ey mol. . . Få »je til dels bevaredes i ordstammen i Jovsproget (se Lund og Schlyter), otter stfaldet 3 5. 09 90 Dre H vo s' X' r . . .

Possible runic inscription in Medieval Futhork:ᛒᚽᚱᚵᚽᚿ
Medieval Runes were used in Denmark from 12th to 17th centuries.

Similar entries:

• Bergen (I)